2022-04-15
Polymeroptisk fiber (POF) er en optisk fiber som består av et polymermateriale med høy brytningsindeks som fiberkjerne og et polymermateriale med lav brytningsindeks som kledning. I likhet med kvartsfiber bruker også plastfiberen prinsippet om totalrefleksjon av lys. Kjernen i fiberen er et lystett medium, og kledningen er et lystett medium. På denne måten, så lenge lysvinkelen som kommer inn er passende, vil lysstrålen reflekteres kontinuerlig inne i fiberen og overføres til den andre enden.
Fordeler med plastfiberoptisk fiber
Fiberoptisk kommunikasjon har tre fordeler fremfor tradisjonell elektrisk (kobber)kabelkommunikasjon: for det første stor kommunikasjonskapasitet; for det andre har den god ytelse mot elektromagnetisk interferens og konfidensialitet; for det tredje er den lett i vekt og kan spare mye kobber. For eksempel kan legging av en 1000 km lang 8-kjernet optisk kabel spare 1100 tonn kobber og 3700 tonn bly sammenlignet med legging av en 8-kjernet kabel av samme lengde. Derfor, da optisk fiber og optisk kabel kom ut, ble den ønsket velkommen av kommunikasjonsindustrien, noe som førte til en revolusjon innen kommunikasjonsfeltet og en runde med investeringer og utvikling. Selv om kvarts (glass) optisk fiber har de ovennevnte fordelene, har den en fatal svakhet: lav styrke, dårlig bøyemotstand og dårlig strålingsmotstand.
Sammenlignet med kvartsfiber er plastfiber et av materialene for informasjonsindustrien med teoretisk forskningsbetydning og anvendelsesmuligheter innen polymervitenskap de siste 20 årene. Det har følgende egenskaper:
(1) Diameteren er stor, vanligvis opptil 0,5 ~ 1 mm. Den store fiberkjernen gjør tilkoblingen enkel og lett å justere, slik at billige sprøytestøpekontakter kan brukes og installasjonskostnadene er svært lave;
(2) Den numeriske aperturen (NA) er stor, omtrent 0,3 ~ 0,5, og koblingseffektiviteten med lyskilde og mottakerenhet er høy;
(3) Bruksmodellen har fordelene med billige materialer, lave produksjonskostnader og bred anvendelse.
Publisert: 29. april 2022